Kjøp av ny 95-mod 290GD 461

Mitt hjertets garasjedør er på vidt gap. For jeg har jeg kjøpt G-vogn igjen. Hurra! sier jeg høyt. Min tredje G, dette her. Som jeg på ny kan kjæle med; falle i staver over; bli frustrert, forbanna og mektig lei av; og av og til ikke forstå poenget ved å eie et slikt pengesluk som istedet glatt kunne betalt et driftsikkert Toyota sklibrett eller noe annet kjedelig. Forstå det den som kan.

Likefullt gjelder dette en G som ikke får fram stresset og horn bak rattet, men gir anledning til å nyte hver kilometer i et trivelig førermiljø. Etterhvert ble jeg nærmest misunnelig når G-vogner passerte. Ikke ble det vinking til forbundsfeller, heller.

Umiddelbart etter salget av "Sølvreven" for et halvannet år siden begynte det på nytt. Også den var en enkel, forkjælet 290. No nonsens, og ikke særlig høy-elektronisk-prosjekt, den heller. En som kunne gi meg litt sånn ur-G følelse. Den fikk ihvertfall ikke jeg når jeg prøvekjørte et par feiende flotte 463`er når slike ble seriøst vurdert. Kanskje de var for siviliserte? For komfortable?

Etter 461-salg av Sølvreven ville jeg nok en gang unne meg en ny firkanta 4-hjuls lego-kloss på nærmere 2,2 tonn med alle sine innbygde feilbarligheter. For jeg fant ut at den likevel passer bolt on de irrasjonelle valgene jeg selv gjør til stadighet.

Ganske usett har altså bilen der opp i Nord-Norge i mørkeste januar skifta eier. Undertegnede. Solgt, over telefonen. Fort og gærent. Men stopp litt. Ikke helt så kjapt. For om du rister på hodet nå, og tenker «er`n komplett tulllat, guten!», så vil jeg heller mane til å tørne saken flere grader og tenke at vi tross alt snakker om en ikke helt grønn entusiast selv om jeg ikke er mekaniker. Innsikt i legale triks og noe kryssjekkingsevne (research) med tilgang til alle relevante, tenkelige kilder ble brukt. Slikt inkluderer «intervjuver» med de to tidligere eierne. For ikke å glemme oppmuntrende, positiv coaching med evig-entusiastiske El Presidente fra Sannidal (takk, kompis Roar!).

Eierne er, som først antatt, særdeles trivelige folk som nesten øste ut av seg. Pip åpne om feil og gedigne påkostninger. Og gode opplevelser på og utenfor farbar vei. For egen del forsvarer jeg evnen til å tro på folk. Som jeg vil du skal med meg. De jeg liker å henge med, har null motiv for å juge, og ikke gjør de det heller. Så det meste ved min nye 290 virker foreløpig «greit nok».

Her er vi ved mitt lille poeng, om du gidder. At det er greit nok, mener jeg. Ja, lyter er det og utbedringspotensiale har bilen. Det avhenger av perspektivet. Men den er OK nok - for meg. Tror jeg. Når hørte DU forøvrig om bombesikre, rasjonelle bilkjøp? Selv nyere, sjarmløse doninger i trippel prisklasse pluss pluss hindrer skrapa lommebok, and all that. Tenk på årlig verdifall/-tap, f.eks.

Våken i kjøps-øyeblikket? Ikke blindet av bekreftelsesfellen? Eller lurt av noen som prøver å «blow sunshine up my ass»? Er jeg en enkel ønsketenker? Eller sensation seeker? Tja. Nei. Jeg liker bare å føle friheten fra litt trivia i hverdagen, jeg som deg. Det er nå jeg lever. Så får jeg tid til å ordne litt "my way", som Sinatra. Tid å fundere litt på min måte. Finne løsninger. Få til flyten. Akseptere saker som de er. Til sist bli varmet av gleden ved å Gjenbruke. Forbedre noe som verdt å ta vare på. Til syvende og sist være til. Hei og hå. Romantikk, altså?

Utenfor midtlivskrisa reiser jeg snart for å hente min nye Blåmann. I Evenes, i første uka i februar. Fra Gardermoen på lavpris. Snaromvei hjem til Vestfold. Mer enn 1500 km i norsk vinter.

Har du forslag til rast og hvil tar jeg imot med takk, for er ikke særlig kjent på land nordafør Trondheim. Turen får ta den tida det tar. Kanskje svinge innom Rissa til Bilkar og Bjørnar i Vognskjulet? Er kaffen klar? Gjennom Østerdalen til Øivind Østerklev? We`ll see. Moro for voksne gutter, er det lell.

Bilen er dyp blå, 1995 5-syl 290 GD, 95 HK(?), ekstern STT turbosats fra Sundsvall, blir det 120 gamp eller no`? Tot. står det 254 K på telleren. Ca 16 K av disse med ny VTP-motor som tidligere ble kjørt 30 K (Øystein er god å ha!).

Første eier kjøpte bilen i desember 1995, svimlende pris kr. 898.000. Han kjørte stolt 181.000 km, og utbedret for drøye 160.000 gjennom 10 år. Seksten tusen i året, i snitt. Er det vanlig?
Andre eier kjøpte bilen i des 2005 for 228.000. Kjørte knapt 60.000 på 5 år, og fixet opp for mer enn 100 laken. Svære penger. Det koster dyrt å være kar.
Tredje eier kjøpte bilen for 150.000+. Som kjørte 16.000 km på 4 år, og reparerte for drøye 70.000.
Så er jeg kommet på banen. Kanskje det blir min «slut-G», som svenskene sier.

Ligger her på sofaen og skjelver mens jeg tenker på hva jeg har gjort. Vet at det viktigste ekstrautstyret til en nærmere 20 år gammel G-wagen, er en fin, velholdt MB 124-bil 300TD med komplett verkstedhistorikk som jeg har eid "halve livet". Den går nærmest alltid, i all slags vær. Slikt er gull når G-vogna må på «ettersyn», som jeg gjerne kaller rep.periodene.

Mer enn svulstig er det sagt at skaffer du deg en G-wagen, får du et solid ankerfeste og et rikt innhold. Det blir også påstått at billykken kan faktisk kjøpes. Laget i Østerrike.

Grattis med et godt valg. Den bilen kan du holde igang så lenge du gidder.

Anbefaler deg å tegne forsikring som dekker tauing hvis du skal kjøre en OM602 sugediesel med ettermontert turbo fra Evenes til Oslo. Har selv havarert 4 eksemplarer av arten og ble etterhvert veldig glad i Gjensidige sin "hjelp hjem" klausul i forsikring.

Er ennå lykkelig eier av samme bil.

God tur!

nielsa

Tusen takk for fornuftig råd, Nilsa! Det skal jeg jommen følge.
Hva mener du med å havarere 4 stk, forresten? Motorhavari eller...? Fortell, da vel.

Du bor jo i Nord selv, har jeg forstått og veit hva vinterføre er. Jeg mener i forhold til oss flatlandsboere her nede i strandkanten av Oslofjorden.

Om det er interesse kan jeg vel starte en biltråd om debut-turen med den nye 290`n.
Men vet ikke om dette er rett forum. Er det mer turpaahjul, kanskje?!


Skippern hilser blidt!

290 sugedieselen er laget av 250 sugediesel som var veldig driftsikker i W124 serien. Det er samme blokka med større volum. Det betyr mer belastning på råder og topp pakning som er problemet på disse motorene. Problemet var at plutselig dro en av rådene på egen tur ut gjennom blokka. Enten som følge av at den knakk eller at kryssbolten knakk. Tror ikke det finnes noen mange av disse motorene med noen mange km på. En turbo i tillegg kan nok bli hardt.

Mercedes har jo gjort denne blemma med å utvide volum på en godt fungerende motor og laget en katastrofe før. Godt eksempel er 603A 300 turbodiesel som sitter i W124 serien som MB lagde 603A 350 turbodiesel av som sitter i G350.

Løsningen i begge tilfeller er 603A 300 turbodiesel fra W124. Passer nesten rett inn i 290GD og rett inn G350.

Altså ikke noe stort problem hvis du har forsikring med tauing i orden.

nielsa

Selv uten referansene til vogna og meg, hadde jeg kjent drg igjen på skrivemåten

Slutt å ligg på soffan å skjelv!! Dette er ett bra kjøp, så du skal ligge der i spenning og glede deg til en fin kjøretur

Blir bra detta, skal du se

Helt enig med Roar. 461 er en fin G men ikke 100% perfekt som så mye annet. Hvis det er skiftet mye på bilen er det et godt utgangspunkt.

Jeg har fremdeles samme bilen og er happy

Og når rådene begynner og hoppe ut sideveis så har du allerede planen klar. Det hadde ikke jeg

Blir bra dette

nielsa

Sorry for liten avsporing her men Nielsa, du skrev at Gjensidige har : hjelp-hjem klausul..
Vil det si at bilen kommer hjem slik at du kan rep selv istedefor til nærmeste verksted hvor en mekaniker til 1250kr/t står leiter etter sted å plugge PCen ?

Slett ingen avsporing det her, Tor Guttorm! For som kompis Nielsa sier så er veihjelp viktig buffer mot problemer. Siden jeg skal kjøre 1.500 km i februarkulda ble jeg nysgjerrig på «Hjelp helt hjem»? En tlf til IF om del-kasko forklarer «... det ytes veihjelp, i hele Norden, utføres av Falch el Viking, NOK 500,- egenandel pr oppdrag. Hjep med bilen fram til nærmeste verksted.»
Altså ikke hjem i det hele tatt.

Om derimot bilen er kasko-forsikret i samme selskap, vil en få leiebil under verksted-oppholdet. Likefullt blir G-vogna kun tauet til nærmeste verksted.
Men de færreste vil vel tegne kaskoforsikr på en 19 år gammel bil?!

Forøvrig forklarte den hyggelige IF-dama at om en har f.eks Europeiske reiseforsikring i tillegg, vil kostnader dekkes til egen hjemtransport. Om andre reiseutgifter også dekkes, som opp på verkstedet igjen er uklart for meg. Forsikring er ikke mitt bord. Gjør vel heller som jeg pleier, tar med varm kjeledress og velbrukte fastnøkler, fikser det jeg kan og håpe på det beste.

Enn dere?

Takk for godt svar.
For noen år siden hadde jeg forsikring gjennom amcar på en chevy jeg har, der hadde amcar en avtale med forsikringen om å få bilen hjem i gården, nettop for å slippe mekanikere som ikke kjenner bilen slik som eieren selv.
DET hadde vært fint om en elker annen klubb hadde fått til på gwagen også,,,

Husker ikke alle detaljer men jeg fikk hvertfall hjem bilen fra Maling i Sverige (70 mil) på en bergingsbil betalt av gjensidige. Hadde kasko på den.

Det var greit å ha når råden stakk til skogs uten lov.

nielsa